Den skulle egentlig være i målestokk 1:2 men min er litt større enn det. Kjeramikklæreren sa det gikk greit siden jeg visste hva målestokken var, hvilket jeg har glemt nå men jeg vil tro den er 1:1,2, ca en halv målestokk større en den egentlig skulle være.
Leiren vi brukte heter Crank Craft og teknikken var modellering. Jeg startet med å velge med en stang med sponplate under, rundt stangen hadde jeg matpapir for at det skulle være mulig å ta bysten av platen og stangen uten at den skulle bli ødelagt. Det er jo vanskelig å ikke få det til å trøke fast i platen og stangen dersom det ikke er noe som gjør dette umulig.
Etter at matpapiret var satt på, surret jeg en klump med avispapir rundt på toppen som et grunnlag til det som senere skulle bli hodet. Dette gjorde jeg fordi at det skulle være hulerom slik at leiren ikke lå for tjukt. Når leieren tørker - krymper den nemlig og det er mye lettere for den å krympe uten å gå istykker dersom den har litt å gå på. Avispapiret ville uansett brenne bort sa man satt bysten i ovnen.
Etter at jeg hadde tatt på klumpen med avispapir og tapet den fast til stangen -moddelerte jeg så halsen rundt stangen, eller grunnlaget til hals og skuldre. Dette med leire så klart. Under her kan man se et bilde av det, første til venstre. Man kan også se bilde av prosessen videre.
Det første bildet som er forklart ovenfor viser grunnlaget til hodet. Fra starten av hadde jeg vlgt at den skulle ha et bestemt utrykk fremfor at man også kunne lage medelever eller selvportret. Jeg ville at den skulle se trist ut, fordi jeg var i en litt tung periode da jeg lagde den og tenkte at den kunne få ut litt følelser fra meg selv.
Etter å ha laget grunnlaget (Se første bilde) Begynte jeg å modelere ansiktet. Utrykket var bestemt som skrevet, men den måtte ha sentrale deler som øyne, nese og munn før jeg kunne forme det og på det andre bildet har jeg gjort nettopp dette. Der kan man se at jeg har lagd formen på hodet og grunnlag for innhuling til øyne, en nese og litt hake. Samt at den allerede da begynnte å se litt oppover, noe jeg hadde bestemt fra før av.
Så begynte jeg å forme utrykket. For å få den til å se trist ut la jeg brynene i en bestemt vinkel, nemlig at jeg la dem høyere inn mot neserota og så lavere mot øynene. Dette er hvordan jeg har observert at folk ser ut når de gråter.
Da dette var gjort kunne jeg begynne å finjustere øyne, nese og munn for å skape ansiktet slik jeg ønsket det.
Her har jeg den helt ferdig før den dro inn i ovnen. Den har nå en totalforandring fra staren av, men utrykket er fortsatt det samme. Jeg har tatt av en god del av ansiktet for å vise kinnbein og kjeve. Samt at man nå ser at munnvikene går litt nedover, og at nesen er ferdig justert. Jeg tror jeg gjorde noen forandringer etter dette, da det er noen forskjeller fra denne og til det ferdige produktet, men kommer ikke på noe i farten.
Så dro den inn i ovnen etter noen dagers tørking, jeg tror til sammen at min tørket i ca. en uke til to uker. Innen da hadde jeg helt glemt underveis bilder, hvilket som var dumt av meg. Men da den var ferdig brennt begynte jeg å male på den.
Man kan male med kjeramiske farger, men jeg valgte å male med acryl fargene vi fikk utdelt ved skolestart. Jeg brukte ikke så lang tid på å male den, og jeg synes personlig at jeg kunne gjort det bedre selv om læreren virket fornøyd med det ferdige produktet.
Siden leiren ble til en hudfargelignende farge etter brenning var det ikke mye som trengte å males på den biten, men jeg la litt skygger her og der for å få det til å virke som om den hadde enda mer dybde.
På tårene brukte jeg decopauge lim faktisk, fordi jeg visste fra før at det ble gjennomsiktig når det tørket. Så her er den helt ferdig. Øyenvippene kjøpte jeg fra Hennes og Mauritz, og limte på med limen som hørte til samt at jeg dro et par strøk sort maling over dem og limte dem enda bedre fast med limen fra tårene. Decopauge lim brukte jeg også på leppene til bysten slik at de skulle se mer realistiske ut.
Jeg ble ganske fornøyd med det ferdige produktet, men om jeg skal si et par negative ting om den ville det vært at jeg synes øynene sitter for tette om dette er med på å gi utrykket vet jeg ikke men de skulle hadd litt mer avstand. Samtidig synes jeg øyenbrynene er for tykke og urealistiske, de skulle vært malt med en tynnere kost, og med strøk som ga en illusjon av hår. Og jeg synes nesen ikke ble bra nokk, for markert, stor og lang. Men alt i alt, så er jo alle mennesker forskjellige.
Ellers føler jeg at jeg oppnådde målet mitt, å skape et utrykk. Jeg har også spurt folk hva det første som kommer inn i hodet deres er når de ser bysten min og fått en rekke svar jeg er fornøyd med. Blandt annet trist, ensomhet, smerte og svakhet. Disse ordene var akkurat det jeg prøvde å oppnå med oppgaven.
Kriteriene for oppgaven var:
- Balanse: At bysten skulle stå støtt, altså at den ikke skulle falle men stå på egenhånd. Det gjør min.
- Teknikk: At bysten skulle være fri for luftrommer som kunne sprekke, og være hult. Min sprakk verken fordi den ikke var hul eller fordi den hadde luftrommer og var hel etter brenning.
- Egnet utstyr: At vi brukte modeleringsredskaper som egnet seg til oppgaven, kavalett, sponplate med stang, avispapir osv - Dette gjorde jeg også, men kunne sikkert gjort denne biten bedre, brukte mest hendene mine.
Det var flere kriterier for oppgaven også, men de har jeg allerede nevnt over her. At man skulle kunne begrunne de valg som var gjort og prosessen rundt det. Jeg valgte allerede da vi fikk utdelt oppgaven at jeg skulle lage den med trist utrykk.
Vi skulle også vite noe om leira som matriale, dette har jeg også nevt ovenfor. Den krymper når den tørker. Denne leiretypen vi brukte inneholder mye av tørket leire som er knust, og er derfor godt egnet til slik bruk. Jeg lærte også at det er lettere å fjerne leire fra produktet enn å legge til leire. Altså at utskrapning er lett å gjøre, men at det å få festet deler av leire kan være vanskelig dersom leira ikke har nokk fuktighet.
Et av punktene var også at den skulle være ferdigstillt innen fristen, her bommet jeg litt. Tidsfristen var uke 39 og jeg ble vell ferdig for en til to uker siden , vi er nå i uke 50. Derfor fikk jeg litt trekk, men jeg sto litt fast inne i prosessen, det ble utdelt ny oppgave og bysten ble glemt. Men sånn er det, man skal levere innen fristen og det har jeg lært nå.
Jeg liker kjeramikk faget veldig godt, og er glad for at vi har det. Ble alt i alt fornøyd med det ferdige produktet. Og har som man sikkert kan lese lært en masse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar